Veien til barn

PAUSEN ER OVER

10. april 2018

Nei, denne barnløsheten går visst ikke over av seg selv! Du kan prøve å legge den vekk litt, slutte med hormoner, droppe eggløsningstester, ta deg et ekstra glass vin og engasjere deg i samfunnsdebatten, men innerst inne vet du – eller jeg, da – at jeg før eller siden må forholde meg til dritten igjen. Og den tiden har kommet nå.

Det har gått nesten ett år siden vårt siste forsøk. Dere som har fulgt meg siden starten husker kanskje at forsøket ble avbrutt. Det var den niende gangen jeg gikk gjennom stimulering med høye doser hormoner. Seks ganger hadde vi satt inn embryo på tredje dagen etter egguttak, én gang hadde vi satt inn blastocyst på den femte dagen og én gang hadde vi ikke sittet igjen med noe som helst å sette inn. Forsøket i mai i fjor ble det andre der dette skjedde. Uker med stimulering og ultralyd, smertefullt egguttak, optimisme på laboratoriet fordi tre egg lot seg befrukte, men så ville ingen dele seg skikkelig. Ingenting å sette inn, hele prosessen hadde vært nytteløs. Nye lesere kan, på eget ansvar, lese hvordan jeg taklet akkurat det her. Etter det trengte vi en pause. For å puste, tenke og kjenne litt etter hva ville og burde.

Albert Einstein definerte galskap slik: «Galskap er å gjøre det samme om og om igjen, og forvente et helt annet resultat.» Vi har bestemt oss for å stoppe galskapen i samlebåndsbehandlingen vi mottar i Norge. Vi har én runde igjen på klinikken i Oslo, og den har vi bestemt oss for å bruke på et forsøk i naturlig syklus. Jeg har fått tips om testosteron-priming av en leser og tenker at det ikke skader å prøve i samme syklus. Funker ikke denne runden, ser vi mot utlandet. Per nå er det Århus og St. Petersburg vi vurderer, vi skal bruke de neste månedene på å undersøke hva som passer best for oss. Det som uansett er sikkert, er at jo mer vi lærer om denne prosessen, jo mer angrer vi på at vi ikke tidligere så ut av Norge. Mange faktorer som kan være avgjørende for å lykkes med fertilitetsbehandling er enten ikke lov eller bare ikke «in» her hjemme. Vi settes på samme greia alle mann og klinikkene tjener fett på at suksessraten er lav. Man skal passe seg for å la sin frustrasjon over uønsket barnløshet eller andre helseplager gå over i konspiranoia, men inntrykket etter fire år i denne delen av norsk offentlig og privat helsevesen er at det er mye å hente på å vende seg til land der det mer kunnskap og interesse rundt infertilitet.

Dere spør hvordan det går med meg etter operasjonen, og det korte svaret er at det endelig går litt bedre. Legen sa de tre første månedene etter operasjonen ville bli verre enn noensinne og at det deretter ville begynne å bli sakte og gradvis bedre. Sånn cirka akkurat slik vil jeg si at det har vært. Smerter er det mest slitsomme man kan leve med, konstant tilstede og tidvis totalt altomfattende. Jeg har i flere år gått på smertestillende for å lindre plagene, men er nå i ferd med å legge disse helt vekk. Det betyr litt mer smerter, men også en nydelig følelse av ikke å ha så altfor mye kjemikalier som kødder med kroppen og hodet. Jeg skal ikke si at det er for alle, og jeg vet hvor jævlig vondt det er å ha endometriose, men for meg føles det veldig riktig å velge å tåle noe mer smerter fremfor alle medisinene jeg har blitt satt på i årenes løp.

For øvrig var det virkelig gledelig å se at Høyres landsmøte gikk inn for å tillate eggdonasjon i Norge! Jeg har jo skrevet litt om dette med lover og prinsipper rundt eggdonasjon tidligere – blant annet her – men jeg har så langt ikke vært så åpen om mine egne tanker om å bruke donoregg. Nå som metoden blir mer aktuell, er det kanskje på tide å skrive litt om alle tankene og følelsene som omgir spørsmålet, på et mer personlig plan. Men nå skinner sola og Pepsi har lyst til å gå tur, så da får det bli i et annet innlegg.

Håper dere nyter våren, gode, oppmerksomme og trofaste lesere ❤

You Might Also Like

7 Comments

  • Reply Julie 11. april 2018 at 10:46

    Så bra ting er bedre nå etter kjipe måneder/uker!! Ønsker dere masse lykke til med neste forsøk 🤞🏼💕🍀 Håper det blir det siste! Mange stå-på og hold-ut heiarop fra meg!

  • Reply Linn 11. april 2018 at 17:34

    Kjenner meg så altfor godt igjen i alt du skriver! Venting, pause, skuffelser, håp, fortvilelse, og ønske om dette lille barne vi då altfor lenge har sett for oss❤️

    Jeg er ferdig med 9 forsøk i Norge og kjøpte pakke på 3 hos Maigaard. Nå har du ikke spurt om råd eller tips, men jeg hadde ikke valgt Maigaard igjen om jeg kunne startet på nytt igjen. De gjør lite forskjell fra Norge, og når forsøkene dessverre ikke går, så hører de fint lite på hva jeg selv har å si og jeg savner ømhet og empati fra klinikken. Jeg hadde lett gått for Russland istedet.

    Jeg bor litt lenger opp i gaten av deg, og jeg møter deg gjerne om du vil høre mer om Maigaard. (Også litt slitsomt å komme seg dit, om dere må dit flere ganger…)

  • Reply May 12. april 2018 at 17:02

    Hei,
    Jeg vet ikke helt hva den operasjonen du har utført innebærer. Tenkte uansett å tipse deg om noe jeg tilfeldigvis leste her en dag. Da jeg selv har fått bistand i form av IVF, så er man jo litt ekstra oppmerksom på informasjon ang forskning og utvikling. Jeg vet i alle fall at det er en dyktig gynekolog som tilbyr behandlingen, http://kvinnedoktor.no/wordpress/?page_id=332

    Masse lykke til videre, uansett hvor veien leder dere!

  • Reply Stine 13. april 2018 at 12:49

    Hei! Jeg kom over bloggen din helt tilfeldig for litt siden. Du har virkelig et skrivetalent, og det sier faktist litt i den prosessen dere er i nå! Jeg har som så mange andre som kommenterer også vært igjennom det samme. Jeg har også endometriose. Jeg har også operert. Uansett, det jeg også ser mange kommenterer er hvor de har lyktes, hvor du bør dra og ikke dra. Det at det er så mange som er så engasjerte og så gjerne vil deg vel, er fantastisk! Men må også by på litt frustrasjon…Hadde det vært den ene klinkken alle klarte det på så hadde vi alle dratt dit…Dessverre er vi så forskjellige og det er pokker meg helt umulig å vite hva det er som skal til eller hvor. Det som er typisk er at alle har godord å si om der de klarte det og motsatt. Kanskje ikke så rart. Men en ting jeg iallefall er helt enig med deg er å sikte mot utlandet. Akkurat som deg angret vi også på at vi ikke gjorde det før. Det er nettopp fordi ingen vet hva det er som gjør at ei som ALDRI hadde vært i nærheten av en positiv gravidtetstest i sitt 33 år lange liv, med seks forsøk og to operasjoner bak seg- plutselig skulle klare det i utlandet. Jeg har også få egg som deg. Aldri fått blast engang! Har måttet gå på hormoner og den helvetes sprayen i evigheter ved hvert eneste forsøk i Norge. Det var den største og mest fantastiske forskjellen i utlandet. INGEN spray. Kun p piller et par tre uker og så rett på eggmodningsprøyter. Var det tilfeldig? Eller var det «det vi ikke hadde prøvd før» som skulle vise seg å være avgjørende? Det var også et par ting til som vi ikke gjorde i Norge.
    Jeg er nå godt i gang med søskenforsøk, samme klinikk, samme «oppskrift» som sist… Skal teste om en uke.
    Du har ikke bedt om det, men det å sikte mot utlandet, plukke ut to-tre klinikker som dere sender alt av hva som har vært av behandling tidligere for så å motta dems behandlingsplan ut i fra det- go for it!!!

  • Reply Limm 13. april 2018 at 12:51

    Etter noen runder med galskapen har jeg konkludert med:Kroppen er ikke lett å forstå seg på, ikke ivf heller. Prøvde noe nytt denne gangen, nemlig å halvere dosen med hormoner (har gått på max før). Og på ul i dag, dobbelt så mange eggposer! Omg! Tror alle rommet var like sjokkert! Trenger jo ikke bety en dritt selvfølgelig, men er glad for å ha kommet så langt at det blir uttak ihvertfall. Ønsker dere masse lykke til, krysser fingre og tær for at det går veien denne gangen 🤞 🤞 🤞 og hold oss lesere gjerne oppdatert, du skriver så utrolig bra om situasjonen, temaet og alt rundt ❤️

  • Reply Mimi 13. april 2018 at 22:16

    Hei!
    Vil bare si at du er en utrolig dyktig formidler! Du skiver så godt om dette at selv om jeg ikke har vært i din situasjon, gir du innblikk i temaet på en veldig levende måte. Stå på og lykke til videre.

  • Reply Marthe 16. april 2018 at 20:29

    Ny leser, og leste det forrige innlegget ditt. Jobber med barn og unge, og ja, det er faen så urettferdig at folk som ikke burde hatt ett barn en gang, får en hel gjeng, mens folk som er trygge og stabile ikke får det til. Føkk det! Ønsker deg lykke til!

  • Leave a Reply