Veien til barn

EN UBELEILIG FUCKUP

6. mai 2018

Våkne opp en søndag etter en etterlengtet god natts søvn til sol og 20 grader i skyggen. Ta på hvite joggesko, gå ned til brygga og spise softis. Spasere ned til stranda, myse mot sola og se Pepsi klikke av glede når hun bader. Gå hjem igjen, bestemme seg for ikke å gidde å lage middag i dag og bestille en svær pizza fra Peppes. Se seg i speilet, noen fregner rikere og endelig smile litt etter fire tøffe dager. Først nå orker jeg å skrive.

De som har fulgt min instastory har fått med seg hva som skjedde. Vi kom til klinikken på onsdag, spente på om eggposen fremdeles var der. Ultralyden viste at det var den. Bokstavelig talt klar som et egg til å tas ut. Dette ser jo kjempebra ut, sa legen.

– Sett dere ut på gangen, så får du snart medisiner og så er vi klare for uttak.

Optimistiske og glade satte vi oss i stolene vi kjenner like godt som godstolene hjemme. – Så langt har vi aldri kommet med et naturlig egg før! sa jeg til Jonas. – Ja, tenk om det er akkurat dette som skal til da! svarte han.

Men det ble aldri noe egguttak. Noen hadde klart å rote bort blodprøvene vi tok to dager tidligere. Rutineprøvene som skal tas annet hvert år, som viser at par som skal utføre ivf ikke har hiv og hepatitt.

Spol tilbake til to dager tidligere, da vi var på ultralyd: Vi får beskjed om at de siste prøvene vi hadde tatt er blitt akkurat for gamle. De holder bare i to år. Derfor blir vi sendt til Fürst for å ta nye. På vei ut spør jeg legen om vi vil rekke å få resultatet før uttak og får til svar at det ville vi med god margin. Vi kjører rett opp og tar prøvene, før vi går på apoteket for å hente ut eggløsningssprøyten jeg skal sette samme kveld. Men det ligger ingen resept inne. Jeg ringer klinikken for å spørre hva som har skjedd, men kommer til en telefonsvarer som sier at telefonen stengte klokka 15. Klokka er fem over tre. Stresset og bekymret googler jeg legen, finner hennes private mobilnummer og ringer. Ingen svar. Kjenner at hjertet banker litt ekstra når jeg tenker på at vi nå kan gå glipp av denne muligheten fordi jeg ikke får tak i eggløsningssprøyten som jeg må sette samme kveld for å rekke uttak på onsdag. Sender en sms til samme nummer, og prøver så å ringe fastlegen min i håp om at han kan skrive den ut til meg. Ingen svar. Så kommer det svar fra legen på klinikken. Det var visst hennes feil, nå har hun lagt inn resepten. Så henter vi sprøyten på apoteket og puster lettet ut. Setter sprøyten klokka 22 samme kveld og tenker at de neste 36 timene kommer til å bli skikkelig lange. Jeg orker knapt å vente på ultralyden som skal vise oss om kroppen spiller på lag med oss denne gangen eller ikke.

36 timer senere satt vi altså her, etter en oppløftende ultralyd, og fikk vite at noen hadde fucket opp. Igjen.

Det er menneskelig å gjøre feil. Men når man er i en så sårbar situasjon som man er når man er i kontakt med helsevesenet, så skulle jeg ønske enkelte kunne anstrenge seg litt mer. For det er ille nok at kroppen ikke fungerer som den skal, det er kjipt nok å leve med disse evinnelige smertene og det er nervepirrende nok at det skal så enormt mye til for å treffe på riktig tidspunkt for å få ut dette ene egget. Da føles det så jævlig urettferdig når alt for en gangs skyld klaffer, men at man blir hindret i å gripe en sjelden sjanse fordi noen ikke har gjort jobben sin. Jeg vet ikke om det er klinikken som har glemt å si fra til Fürst at prøvesvarene haster, eller om det er Fürst som ikke har oppfattet dette og likevel somlet med prøvene. Kanskje var det en kombinasjon. Alt jeg vet er at vi så en helt fin eggpose på ultralyd som var klar til å tømmes, men at vi ble sendt hjem med uforrettet sak fordi en formalitet ikke var i orden, takket være deres eget rot. Jeg kaller det for en formalitet fordi blodprøver som viser at man ikke har hiv og hepatitt kan være inntil to år gamle. Våre siste var tatt i april 2016. Altså var de bare noen uker «for gamle». Hadde vi tatt prøvene i mai 2016, hadde vi vært good to go. Som om ikke man kan pådra seg både hiv og hepatitt på to år. «Det er på grunn av smittefare og av hensyn til alle andre som får sine egg og sædceller behandlet på samme laboratorie», forklarte de. Ja, da så. Godt å vite at det er egg- og sædceller fra folk som kan dokumentere at de ikke hadde hiv og hepatitt sommeren 2016, da. Jammen bra at de som tok prøven en måned tidligere nektes uttak, si!

Nei, det er lett å bli bitter og usaklig. Jeg prøver å ta meg sammen. Men jeg har vært så forbanna de siste dagene at jeg nesten ikke har klart å se ut av mitt eget hode. Vi ble sendt hjem med et smil og «da får vi satse på neste syklus» som om det var snakk om å vente på neste trikk. Det er så tungt å grave opp ny motivasjon at det er umulig å beskrive med ord. Men vi har ikke noe valg. Om vi vil gjøre et nytt forsøk på å oppfylle vårt ønske om å bli foreldre, må vi vær så god å sette i gang og grave.

Men først: pizza!

You Might Also Like

12 Comments

  • Reply Limm 7. mai 2018 at 09:17

    Uff, så utrolig trist, frustrerende og rett og slett forjævlig.. Føler med dere 😥

  • Reply Drea 7. mai 2018 at 09:41

    Huff! Så utrolig trist! Så dårlig! 🙁 Sier som Limm; Føler med dere! <3

  • Reply Amalie 7. mai 2018 at 11:13

    Hva i helvete!!!!!!! Herregud!!!!!! Sender styrke!

  • Reply Lara 9. mai 2018 at 18:33

    Fy faen! Det hadde klikket for meg. Nå feller jeg faktisk noen tårer for deg, for du trengte ikke den der. Men det er bare en ting å gjøre… prøve igjen. Håper karma retter opp den der for dere.

  • Reply Anette 9. mai 2018 at 21:57

    Så grusomt urettferdig! Noen skylder dere en unnskyldning + unormalt god oppfølging videre!

  • Reply Anna B 9. mai 2018 at 23:53

    Så latterlig urettferdig! Det burde virkelig ikke vært lov! En måned er en evighet når man venter på å prøve… er det noen prøver Furst burde holde orden på, er det prøver som dette… forferdelig at de ikke engang kan vise empati og forstå hvor sykt tungt det er når sånt skjer.
    Gikk forbi deg på gata idag, men turte ikke stoppe deg for å si dette: du og denne bloggen betydde enormt mye for meg da vi slet! Takk og atter takk! Nå har det endelig ordnet seg, men leser videre for å heie, og jeg krysser fingre og tær for at dere kommer etter så snart som mulig! Sender masse gode vibber 😘

  • Reply LilleMa 10. mai 2018 at 00:53

    Fy satan, skulle vært straffbart!!! Mina, nå ser du til h å komme deg til en klinikk i utlandet der de står på pinnene for deg for å få ønsket ditt oppfyllt!!!

  • Reply Marit 10. mai 2018 at 12:45

    Enn at dere ikke får NOE som plaster på såret heller? Dere burde i alle fall ha fått ett gratis forsøk som en mager trøst. Selv om det ikke er noe trøst for sånne feil. Utrolig uprofesjonelt og dårlig av seriøse fagfolk. Fy skam! Sender gode tanker til dere.

  • Reply Aline 10. mai 2018 at 22:15

    Vet du hva? Jeg har opplevd noe liknende på en klinikk her i Oslo. Altså mye rot…Hadde vært interessant om det var samme klinikk. Du har sikkert betalt veldig mye for medisiner som jeg gjorde før forsøk (har hatt flere forsøk tidligere), men det siste toppet det seg med så mye rot at det ikke er tilgivelig. Håper virkelig dere ikke går til samme klinikken igjen?

  • Reply T 13. mai 2018 at 23:27

    Tusen, tusen takk for at du deler!

  • Reply Q & A (første del) - Mina Ghabel Lunde 16. mai 2018 at 15:04

    […] er det også ting som ikke har vært like bra, som for eksempel rotet med prøvene som jeg skrev om her, kommunikasjonssvikten jeg skrev om her og det faktum at de timer uttak og innsett etter sine […]

  • Reply MEN HELGEN MIN FÅR DU ALDRI! - Mina Ghabel Lunde 22. mai 2018 at 19:32

    […] andre hold enn vårt, ikke noe uttak og vi ble sendt hjem med et egg som var klart til uthenting. Det skrev jeg om her. Så man skulle kanskje tro at våre behandlere ville anstrenge seg en liten smule ekstra for å […]

  • Leave a Reply