Livet

JULEKLISS, JULEANGST OG JULETRE

13. desember 2017

Jeg har alltid vært glad i jula. Særlig de siste ti årene, altså etter at jeg møtte Jonas, har jeg elsket desember og alt den byr på av klissete greier: Julefilmene, hendene etter klementinskrelling, gløggrestene på kjøkkenbenken og julepopmusikk på radioen. Jeg har jo både hørt og lest om de som opplever jula som ekstra vanskelig, men aldri forstått helt hvordan en så hyggelig tid kan få noe som helst til å føles verre. Selvfølgelig har jeg hatt både respekt og forståelse for at for eksempel spiseforstyrrelser, en vond oppvekst eller kjærlighetssorg er både nedbrytende og vanskelig å bære, men jeg har alltid tenkt at denne lune tiden må da bare legge et litt trøstende filter over den tunge tilværelsen. Så kom høsten 2017 og sa hold my beer.

Denne høsten bød, som tidligere nevnt, på mye kjipt. På alle fronter. En stund der, føltes det som alt og alle sviktet på en og samme tid. Da de første julesangene kom i bakgrunnen på tv-reklamene i månedskiftet oktober/november, fikk jeg en følelsesmessig reaksjon som sikkert er det folk kaller angst. Plutselig føltes det som det minste tegn på jul skulle bli dråpen som fikk møkkabegeret til å renne over. Jeg som tidligere år ikke har kunnet vente med å pynte til jul og høre på julealbumet til Michael Bublé (jada, hahaha), hadde nå lyst til å snu og løpe tilbake innover i 2017 så fort at jula ikke kunne ta meg igjen. Da kjente jeg virkelig på hvordan tanken på jula kan være vond og vanskelig. Kontrasten mellom hvordan det ideelt sett skulle være, og hvordan det faktisk var, ble så stor at jeg ikke trodde jeg kunne bære det. Ingenting var på stell og jeg gledet meg ikke til noe som helst. Tvert imot kunne jeg komme på en hel masse jeg gruet meg til. Ting jeg aldri før hadde sett på som noe vanskelig, som for eksempel julegaveshopping eller bilder av luciabarn på Instagram, fikk meg nesten til å kaldsvette.

Vanligvis har Jonas et mildt sagt avslappet forhold til denne høytiden. Det vil si at han synes det er hyggelig med et julebord eller to, setter pris på ribbe og akevitt på julaften og pinnekjøtt og akevitt andre dag, og går til nød går med på å se Love Actually med meg en gang i løpet av desember. Men der stopper det. Men i år, da han merket fraværet av min sedvanlige entusiasme, tror jeg han skjønte at ting ikke var helt som de skulle være. For plutselig en dag i november, kom han hjem med et juletre! Vi har aldri hatt vårt eget juletre før, for vi har alltid vært hos mine svigerforeldre fra lille julaften og da har det liksom vært litt poengløst å ha det hjemme i tillegg. Men det at Jonas, som selv ikke er noe opptatt av sånt, hadde gått til det skritt å kjøpe et nydelig (og fake, for det er det jeg alltid har sagt at jeg vil ha) juletre for å muntre meg opp, gjorde meg så glad. Det gikk nok en gang opp for meg hvor vanvittig heldig jeg er.

Og jammen ble det ikke straks litt mindre angst og litt mer glede i heimen. Før jeg visste ordet av det, satt jeg der og skrelte en klementin, mens jeg så på en dårlig julefilm på Netflix. Jeg orker å høre julesanger igjen og har opparbeidet motivasjon til å kjøpe de (heldigvis) få julegavene jeg har på listen.

I dag ringte de fra sykehuset og sa at de prøver å få meg inn til operasjon allerede første uken i januar. Jeg krysser fingrene for at det skjer. Vi har ikke hatt noe forsøk siden den skrekkelige runden i vår da ingen egg overlevde og jeg skrev blant annet dette innlegget. Så snart sårene etter operasjonen gror, skal vi i gang med nytt forsøk. Kan ikke si jeg gleder meg, ikke er jeg spesielt optimistisk heller, men vi må jo se om operasjonen fjerner noe hinder for graviditet eller om den «bare» hjelper mot smertene. Uansett, tør jeg være så freidig å håpe på at 2018 blir bedre enn i år.

You Might Also Like

8 Comments

  • Reply Sol Naghibian Nielsen 13. desember 2017 at 10:36

    Jeg har trua Mina❤️ God jul og godt nyttår til dere

  • Reply Linn 13. desember 2017 at 11:41

    Måtte du aldri slutte å blogge – en fryd å lese alt du skriver❤️ God jul og lykke til med operasjon og nytt forsøk🤞

  • Reply Line 13. desember 2017 at 11:51

    Håper dere får en fin jul i 2017 og at 2018 gir dere det resultatet vi alle ønsker og håper for dere! Jeg krysser fingrene og sender håpefulle og optimistiske tanker deres vei! Måtte 2018 bli det beste året deres noensinne!

  • Reply Siw 13. desember 2017 at 17:48

    Jeg håper virkelig 2018 blir deres år. Og så godt med en mann som tar godt vare på deg❤️

  • Reply J 13. desember 2017 at 19:53

    Du skriver så bra og jeg kjenner meg igjen i mye. Prøverør her også, og er på rugedag nr 3 nå. Fjerde forsøk, men første etter operasjon så krysser fingrene. Masse lykke til i 2018. Måtte det bli året for oss begge 🙂 Nyt julen med den kjekke mannen din og den nydelige firbeinte dere har.

  • Reply Susanne 14. desember 2017 at 18:56

    Kjære Mina. Jeg vet ikke om det finnes noen trøst når ting er på det søteste. Det er dog fint når man finner ut og oppdager at man kan kjenne noe godt igjen og nyanser. Lykke til med operasjon og ta vare på dere. Hilsen nyoperert. Heier på deg/ dere og verdens fineste Pepsi.

  • Reply A 15. desember 2017 at 22:28

    Kjenner det så igjen, julen kan være tøff når man lengter, men på en måte også ekstra sart og fin.. De siste nyttårsaftener har vi tenkt, kan dette være året? 2017 ble faktisk vårt. Jeg krysser fingre for at 2018 blir deres.

  • Reply Maren 20. desember 2017 at 21:03

    Du skriver så utrolig bra!
    Heier på dere❤👶

  • Leave a Reply