Livet Selvbilde Veien til barn

VÅRDEPRESJON, ALVORSPRAT OG VAGE SVAR

18. april 2017

 

Der andre blir muntre og glade om våren, har jeg, når dagene blir lengre og været blir varmere, en tendens til å få en liten vårdepresjon. Hvert eneste år. Jeg har tenkt mye på hva det skyldes og lurt på om det er fordi det er et slags press der om at man skal være lys til sinns om våren. Jeg har også fundert på om det kan være et noe frynsete selvbilde som setter meg ut av spill når den hersens bikinisesongen nærmer seg, og man ikke lenger kan pakke seg inn og bort i svære gensere og skjerf og ullsokker. På toppen av det hele blir dagene lengre og man får mange flere timer til rådighet, noe som gjør det nærmest umulig å fortsette en asosial trend fra vinteren. Det er egentlig veldig merkelig at jeg tenker alt dette, for jeg elsker sommeren og hater kulde og mørke. Likevel blir jeg altså overmannet av en tristesse som legger en demper på alt som er godt.

I år hadde jeg trodd det skulle bli annerledes. For det første har vi flyttet til Vollen, som må være et av de deiligste stedene man kan bo i Norge. Vi har en deilig hage, store vinduer som slipper inn lys dagen lang og en nydelig utsikt over Oslofjorden fra alle rom. Soloppgangene her er som daglige løfter om at akkurat denne dagen skal bli den beste noensinne, mens aftensolen varmer uforskammelig lenge på baksiden av huset. Å bo her gir så beroligende og vakre rammer til tilværelsen at jeg så for meg at når våren kom, ville det være nærmest umulig å være deppa her. For det andre, styrer jeg endelig jobbhverdagen min selv. Det har jeg hatt et ønske om å gjøre veldig lenge og nå har jeg klart å realisere det. Det betyr at jeg stort sett gjør ting jeg synes er spennende og jeg gjør dem når og hvordan jeg vil. Søndagsblues og siste-feriedag-noia er blitt et ikke-eksisterende element i livet. Likevel sitter jeg her midt i april, mens det gror og blomstrer ute, og sturer. Vi vet vel alle en av grunnene til det. Og det blir ikke akkurat bedre av monster-pmsen som har lagt seg som et tungt ullteppe over meg og nekter å la seg rive vekk.

I morgen skal vi til samtale på klinikken, for å snakke om veien videre. Vi har nemlig brukt opp de tre forsøkene vi har betalt for og må nå ta stilling til hva vi vil gjøre videre. Jeg gruer meg, fordi jeg har for en gangs skyld bestemt meg for å være litt direkte når jeg snakker med legen. Jeg er lei av vage svar og uengasjert tilnærming til vår behandling. Både i det offentlige og i det private, har dessverre erfaringen vår så langt vært at det er en skjematisk tilnærming til infertilitet. Man stilles opp på samlebånd og behandles likt, uansett hvor mange ganger det går skeis. Aldri noe initiativ om å prøve noe nytt, og når jeg spør hva han tror er årsaken til at det ikke går, mumler han bare at det aner han ikke. Hva med å prøve i naturlig syklus, sa jeg en gang. Ja, det kan vi godt, svarte han. Hva med å dyrke til blastocyst, spurte vi en annen gang. Ja, hvorfor ikke, svarte han. Denne likegyldigheten og ordknappheten gjør meg så usikker på om vi får det som er den beste behandlingen for oss.

Så, i et forsøk på å ta grep om mitt mentale velvære denne våren, har jeg tenkt å ta tak i de konkrete tingene som plager meg, og dette blir det første. Om litt mer entusiasme og snakkesalighet ikke er å oppdrive der vi er i dag, må vi finne ny klinikk. Anbefalinger i kommentarfeltet mottas med takk.

Jeg setter så stor pris på alle dere som leser, følger meg og gir meg tilbakemeldinger <3

You Might Also Like

17 Comments

  • Reply icsi prøver 19. april 2017 at 20:16

    Har ingen klinikker å anbefale, men syns virkelig du skal være dirkete med legen å kreve noen svar! Jeg kjenner til samlebåndfølelsen og den er ikke god.
    Håper virkelig dere får noen gode svar og en plan for veien videre.

    • Reply Mina Ghabel Lunde 15. mai 2017 at 23:34

      Denne hadde jeg klart å overse. Takk for støttende ord og heiarop <3

  • Reply maria 19. april 2017 at 23:25

    Kjære deg

    Forstår så inderlig godt frustrasjonen din, jeg var prøver lenge tror vi hadde inkl frys ca 15-20 forsøk… det var tøft, legene kunne ikke forstå «alt er jo bra hos dere, dere har jo klasse AA embryo… ja men hallo hva skjer ? livmorslimhinne? var i Athen og forsøke div behandlinger der bla hysteroskopi, naupogen, de mente at jeg hadde arrvev i livmoren…. ja for å gjøre historien kort, så valgte vi å satse på surrogati i Georgia Tbillisi, etter 2 ferskforsøk så gikk det på fryseforsøk med et egg som ikke var klasse AA mer BB 🙂 og vi venter en gutt i begynnelsen av juni, gleden er så stor, er så lykkelig over å få oppleve snart å bli Mamma.
    Vi holdt til hos klinikk Hausken, de er utrolig flinke og herlige mennesker, de klarte ikke hjelpe oss da, men hadde det ikke vært for dem… så hadde vi aldri holdt motet oppe så lenge som vi gjorde… de gav oss aldri opp, og vi fikk flere ganger forsøkene til mer enn halvert pris..

    ikke gi opp håpet, det er siste veien å gå !
    Ønsker dere alt godt

    • Reply Mina Ghabel Lunde 20. april 2017 at 15:36

      Hei Maria

      Det høres virkelig ut som en lang, kronglete og tøff vei dere har bak dere, så desto mer GRATULERER med baby på vei!! Surrogati er faktisk noe jeg har tenkt litt på og som jeg kjenner kunne vært riktig for oss under rette omstendigheter, men det virker ikke som det er noe galt med «ovnen» i vårt tilfelle. Snarere tvert imot, ser det ut til. Livmoren er visst i tipp topp stand, det er mest sannsynlig embryoet som ikke er levedyktig. Om det er hans eller min «skyld» får vi ikke vite med mindre vi reiser til et land der det er lov å monitorere genene i embryo etter befruktning. Jeg blir litt frustrert over overformynderiet i Norge, må jeg ærlig innrømme. Og hvor random de etiske grensene trekkes opp.

      Uansett, takk for at du delte historien din og for oppmuntrende ord. Jeg gir ikke opp ennå! <3

      PS. Hausken er definitivt en klinikk vi vurderer. Det er åpnet en filial på Lysaker, så vi slipper å reise helt til Bergen/Haugesund.

  • Reply Anita 20. april 2017 at 19:55

    Hei Mina!

    For all del ikke gi opp, det er fortsatt fint mulig at dette ordner seg. Jeg var selv på Ullevål og kan ikke få sagt hvor forferdelige jeg synes prosessen var der. Jeg fikk to forsøk, men de klarte bare å få ut ett egg begge ganger (ingen var bra nok til å sette tilbake), og til slutt så konkluderte de med at jeg hadde lav odds og anbefalte ikke et tredje forsøk. Jeg tok så kontakt med Hausken (Bergen) hvor jeg var til konsultasjon og vi skulle i gang med p-piller og steroider, men mirakuløst ble vi gravide naturlig før vi var i gang igjen. Fødte en jente i desember, og vet hvor utrolig heldig jeg har vært!! Jeg fikk et VELDIG mye bedre inntrykk av Hausken enn Ullevål, så kan anbefale det.

    Min svigerinne hadde et velykket IVF forsøk for 5 år siden, men har siden hatt syv IVF forsøk som ikke har vært vellykket og problemet var å stimulere flere egg med hormonbehandling. Da jeg trodde de hadde gitt opp, så ble hun gravid med hjelp av IVF i naturlig syklus på fertilitetsklinikken i Oslo, så selv om det ikke har høyest odds, så er det hvert fall en relativt enkel prosess og kan fint gi resultater. I tillegg kan man jo prøve ganske ofte, uten alt maset med sprøyter etc. Min svigerinne var super fornøyd med klinikken, så kan være verdt forsøket.

    Ønsker deg all hell og lykke videre, og krysser alt jeg har for deg!

    • Reply Mina Ghabel Lunde 23. april 2017 at 18:09

      Tusen takk, Anita! Dette var meget oppløftende lesning! Både Hausken og naturlig syklus står på lista, så her traff du godt. Og gratulerer så mye med bebis som dere klarte å lage helt på egenhånd <3

  • Reply Marianne 22. april 2017 at 12:03

    Hei Mina

    Takk for at du skriver om dette. Er i akkurat samme situasjon selv og deler tankene dine. Til uka skal vi til første samtale hos Spiren, en privatklinikk i Trondheim. Kan gjerne gi deg en oppdatering etter vi har vært der. Håper virkelig at de foreslår noe annet enn den samme oppskrifta jeg har vært gjennom tre ganger hos offentlig klinikk. Og at jeg slipper følelsen av at de har satt opp medisiner og behandling etter et skjema, ikke etter min kropp.

    Som deg har jeg endometriose. Jeg er operert en gang for å fjerne eggstokkcyster og sammenvoksninger. Det er fortsatt masse tarmendometriose igjen som skal fjernes «etter oppnådd fødsel», men jeg blir jo ikke gravid. Har spurt legene om det er endometriosen som er igjen som gjør at det ikke går, men de svarer vare at de ikke vet. Og det er jo ikke de samme legene som er eksperter på endometriose og fertilitet, så syns det er lite helhet i behandlingen jeg har fått så langt.

    Håper du i det minste fikk svar på noen av spørsmålene dine på oppfølgingstimen dere skulle ha. Masse lykke til! Ikke gi opp håpet.

  • Reply Mina Ghabel Lunde 23. april 2017 at 18:18

    Tusen takk, Marianne! Jeg vil gjerne høre hvordan det går i til uka <3

    Det er skikkelig vanskelig å sortere tankene i denne prosessen når svarene man får fra fagfolk er så vage. Jeg skal skrive litt om timen og hva vi gjør videre, men fikk ikke de største svarene på timen, dessverre.

    Lykke til hos Spiren, har hørt mye bra om privatbehandling i Trondheim!

  • Reply LilleMa 24. april 2017 at 01:00

    Hva synes du om bloggen til pilotfrue? Jeg blir… svett 😅😅

    • Reply Mina Ghabel Lunde 24. april 2017 at 14:29

      Jeg har hørt henne nevnt flere ganger i forbindelse med barnløshet, men faktisk ikke sjekket det ut før nå som du spurte meg. Men nå har jeg tatt en titt og tenker vel umiddelbart at den virkeligheten hun skisserer ikke er en jeg kjenner meg igjen i. Verken det som handler om barnløshet eller andre ting, egentlig. Var jeg ikke diplomatisk nå? 🙂

  • Reply Marthe 24. april 2017 at 20:01

    Har du sett dokumentaren «vedlagt» under? Her nevnes ulike klinikker i Europa som blant annet har fokus på tidspunktet embryoet settes inn. Veldig interessant. Ser ut som det gjøres relativt store fremskritt vitenskapelig sett på dette feltet utenfor Norges grenser: https://tv.nrk.no/program/KOID26006616/gravid-med-teknologi
    Ønsker dere masse lykke til! 🙂

    • Reply Mina Ghabel Lunde 30. april 2017 at 20:08

      Jeg så den da den gikk på NRK2! Enig i at den var interessant, jeg tok faktisk opp akkurat det med tidspunkt opp med legen. Men i og med at Norge ikke akkurat er noen spydspiss på dette feltet, har de ikke teknologien til det her. Utlandet er absolutt et alternativ etterhvert. Tusen takk for lykkeønskninger!

  • Reply jorunn 29. april 2017 at 21:58

    Kjøre Mina, du skriver så reflektert og godt – et lysende fyrtårn i et digert hav av navlebeskuende bloggere som jevnt over er helt blottet for skrivekunst. Og jeg kjenner at jeg unner deg barn så veldig.

    Jeg har selv klart det kunststykket å kvalifisere til utredninger for både ufrivillig barnløshet og habituell abort. Men etter veldig mange år (og tårer) har jeg i dag tre (!) barn – det er i mine øyne ganske fantastisk. Jeg trodde en stund at jeg ikke kom til å få noen. Ville bare dele dette for å understreke at løpet så visst ikke er kjørt enda, kanskje dere faktisk skal ta den turen til utlandet for å sjekke ut noen andre behandlingsformer…

    Jeg har fått et barn naturlig, og deretter tvillinger etter ivf med eggdonasjon i utlandet. Innimellom disse har jeg fått diagnosene endometriose og en genetisk bærertilstand (hos meg) som gir en abortrisiko på over 85%. Vi hadde også tre ivf-forsøk med gentesting av embryoer, er de satt inn embryoer uten denne genfeilen, men disse var alle negative. For en pine det var, så ufattelig langt jeg falt hver gang det ble sikkert at forsøket feilet – igjen.

    Jeg føler virkelig med deg, og jeg kommer aldri, aldri til å glemme hvordan det var å bare å gå og vente på at det livet jeg ønsket meg skulle tildeles meg. Men med hånden på hjertet kan jeg si at alle sorgene nå ligger trygt plassert i fortiden, og herregud som jeg verdsetter barna mine. Jeg ønsker det samme for deg. Helst veldig kjapt!

    Masse lykke til med valgene og nye forsøk.

    • Reply Mina Ghabel Lunde 30. april 2017 at 20:14

      Tusen hjertelig takk for denne nydelige kommentaren <3 Jeg blir så glad av at jeg har så kule og oppegående lesere, det gjør det ekstra terapeutisk for meg å skrive om disse tingene. Gratulerer så enormt mye med hele tre skatter! Historien din er utrolig inspirerende og du formulerer prosessen så godt. Jeg tar til meg din optimisme på min vegne og fortsetter litt til 🙂

      Tusen takk igjen!

  • Reply Marianne 30. april 2017 at 17:06

    Hei igjen Mina
    Har vært hos Spiren nå. Vi følte oss godt ivaretatt. Har ikke mottatt endelig behandlingsplan enda, men det viktigste for meg er at jeg slipper den hersens nedreguleringa (nesesprayen) på grunn av endometriosen. Nedregulering gjør ingenting med endometriosen, og kan hemme eggstokkfunksjonen. Så kan anbefale å kontakte dem.

  • Reply Mina Ghabel Lunde 30. april 2017 at 20:16

    Takk for oppdatering, Marianne! Godt å høre at opplevelsen deres var god der. Man er så sårbar i denne prosessen at man virkelig er avhengig av å være komfortabel med behandlingsstedet. Nesespray er helvete på jord. Lykke, lykke til! <3

  • Reply Linn 19. mai 2017 at 22:39

    Kom akkurat over bloggen din og vil få anbefale Maigaard i Danmark på det sterkeste. Etter 3 forsøk i Norge ble vi gravide på første forsøk i Danmark. Vi hadde problemer med at egget ikke festet seg, og jeg er helt sikker på at det var assisted hatching som gjorde underverker. Dette utføres ikke i Norge. Vår sønn ble født sommeren 2015, og vi har forsøkt å få søsken til han det siste året. Ble gravid på 2. Søskenforsøk i Danmark men mistet dessverre i uke 10. Hadde så et forsøk på Rikshospitalet i Oslo pga økonomi, men det var en dårlig opplevelse på flere områder, så nå er det nye runder ved Maigaard (forsøk nr 10)! Lykke til videre! Det ER verdt det😉

  • Leave a Reply