Veien til barn

HIT ME!

12. oktober 2017

I begynnelsen, rett etter at vi hadde skjønt at det skulle blir vrient for oss å bli foreldre, husker jeg at jeg leste et eller annet sted om en dame som ikke kunne få barn. Hun sa at hun følte seg udugelig som kvinne. Da husker jeg at jeg tenkte at det var rart. Vi har vel kommet lengre enn at vår fruktbarhet definerer hvor fullkomne vi er som mennesker, tenkte jeg. Senere snakket jeg med en kollega som selv hadde slitt litt med å få sitt første barn, og hun sa at hun alltid hadde drømt om å bli mor og at det derfor hadde gjort ekstra vondt da hun innså at det ikke var sikkert at hun kunne bli det. Selv har jeg ikke alltid drømt om å bli mor, jeg fikk lyst til det først da jeg møtte mannen min.

Nei, klumpen som stadig vokste seg større i magen – som ikke var den rette typen klump som skal vokse i magen – var verken følelsen av udugelighet eller knuste pikedrømmer. Jeg følte et savn og en irritasjon. Jeg føler et savn og en irritasjon. Savnet kommer når jeg ser for meg hvordan vårt barn ville blitt, sett ut, oppført seg, luktet, ledd og grått. Irritasjonen kommer av ikke å få tak i noe jeg vil ha tak i, å ønske seg noe, men ikke kunne gjøre noe som helst for å komme nærmere det man ønsker seg. Noe man akkurat ikke klarer å gripe tak i.

Men så går tiden, og man får kjenne på flere følelser. Savnet og irritasjonen ligger der hele tiden, men stadig kommer det nye tanker som gjør meg trist, bekymret og redd. Vel er det ofte dramatiske, kanskje til og med overdramatiske, tankerekker. Men de er jo både reelle og relevante for meg. Og jeg regner med flere enn meg.

For eksempel når jeg har hatt skrivesperre og tenkt at jeg er udugelig som forfatter, fordi jeg i perioder ikke klarer å skrive godt nok og mye nok på boka. Da har veien blitt kort til å konkludere med at jeg rett og slett ikke duger som menneske. «Jeg er udugelig i det jeg jobber med, og jeg klarer ikke få barn, så jeg er også udugelig som kvinne, hva er det jeg egentlig får til?» Så kommer jeg over kneika, begynner å skrive igjen og tenker at dette kan bli bra.

Da kommer neste bekymring: Hva hvis det skjer noe med Jonas? Eller med meg? Jeg har vært livredd for at det skal skje ham noe helt siden vi ble sammen. Nå tenker jeg med jevne mellomrom på hvilken trygghet vi mangler, som par med barn har. Om det skjer en av dem noe, har de alltids barna som er produktet av dem sammen. De har noen de er like glad i som sin kjære, noen som får dem gjennom hva det måtte være.

Følelsen av udugelighet og utrygghet kommer inn og blander seg med irritasjonen og savnet som allerede ligger i bunn. Og de får selskap av stadig nye tanker og bekymringer. Sånn føles det å være barnløs mot sin egen vilje.

Heldigvis er det plass til andre ting i hjertet og hjernen også. Jeg har hatt noen veldig positive opplevelser denne høsten, som har motbevist min teori om at jeg ikke kom til å bli genuint glad for eller oppspilt av noe som helst før vi lyktes med å få barn. Først var det ferien vår helt på begynnelsen av høsten, som ble den beste ferien vi noen gang har vært på. Den har jeg skrevet om her. Jeg tenkte jo på det da også, men jeg klarte virkelig å nyte øyeblikkene og ta alt det vakre og deilige inn. Sånn har jeg ikke hatt det på veldig lenge, kanskje noensinne egentlig. Det andre fine som skjedde, var at jeg skrev en kommentar om noe som er viktig for meg på KK.no og fikk en så himla overveldende respons at jeg gråt av glede. For dere som ikke har lest det, eller vil se bildene jeg har lagt til teksten her på bloggen, er den her. Jeg hadde aldri trodd at så mange ville engasjere seg i det som i løpet av årene har blitt en hjertesak for meg. Responsen, engasjementet, forslagene, løftene, erkjennelsene og heiaropene som fylte alle innbokser og kommentarfelt i flere dager fikk meg til å føle meg alt annet udugelig. Om noen av dere som leser dette var delaktige i det, så TUSEN TAKK ❤️

Nå var jeg ekstra heldig med en super ferie og en tekst som traff leserne, men jeg tror det bare gjelder å åpne seg for gode opplevelser og være mottagelig for positiv respons. Ikke la den «husk-at-du-er-barnløs»-djevelen sitte på skulderen og si at du ikke fortjener å nyte en seier på jobb, en deilig kveld i sofaen med godis og kjæresten eller en skikkelig fest der dere slipper å bekymre dere for unger og barnevakt. La barnløsheten være akkurat det den er og sett pris på alt som tross alt fortjener din oppmerksomhet og entusiasme.

I dag ble jeg intervjuet av Sara Lossius til Ingefær, som er timelange podcast om helse og livet. Den har dessverre gått meg hus forbi frem til nå, men siden jeg skulle dit i dag, hørte jeg på episoden med Anne Bitsch i går. Det ble en interessant, trist og bevisstgjørende time, som jeg anbefaler. Jeg likte også godt formatet som er uredigert og gir rom for å gå i dybden på saker og ting. Jeg vet ikke om episoden med meg ble like bra – eller bra i det hele tatt – men om dere vil høre, legges den ut søndag 22. oktober.

Til slutt har jeg lyst til å spørre dere som leser bloggen min om noe, derav tittelen på dette innlegget. Jeg får stadig spørsmål om ikke jeg kan skrive oftere, og det er noe av det hyggeligste jeg vet. Å vite at det er noen som har glede av det jeg skriver, som til og med kunne tenke seg å lese mer. Jeg vil gjerne blogge oftere! Problemet er at jeg ikke alltid bugner over av ideer, og er det noe jeg ikke vil, er det å gjenta meg selv. Så jeg håper dere vil hjelpe meg litt. Jeg er jo – i tillegg til ufrivillig barnløshet – opptatt av masse annet. Det er en hel del viktige og uviktige ting jeg bruker masse tid på og synes det er morsomt å skrive om:

Jeg elsker å lage mat, er usunt glad i klær og sko, tenker trolig litt for mye på hva som er viktigst i livet og hva jeg bør prioritere å bruke tiden og livet på. Jeg er opptatt av politikk og hva som kjennetegner et godt samfunn, hvordan kultur former oss på godt og vondt, og jeg grubler mye på og analyserer gleder og sorger i familieforhold, vennskap og samliv. Jeg leser en del bøker, og blir ofte voldsomt engasjert i både bøkene jeg leser, filmer og serier jeg ser og podcaster jeg hører på. Og så har jeg jo etterhvert blitt rimelig rik på erfaringer og kunnskap om infertilitet og behandlingen av det. Så, kjære lesere, hva vil dere lese mer om? Jeg gleder meg til å høre!

Nyt høsten så lenge ❤️

You Might Also Like

10 Comments

  • Reply KK 13. oktober 2017 at 10:22

    Først og fremst, tusen takk for at du skriver og deler! Det er så godt å lese dine innlegg, enten det er om ufrivillig barnløshet og endometriose (som jeg selv opplever), ferier, politikk eller barnehijab. Du er virkelig født med en gullpenn i hånden!

    Jeg tråler internettet opp og ned daglig i en jakt på ny informasjon om IVF og barnløshet. (Noe nytt må det vel ha dukket opp siden i går?) Jeg tror jeg har lest samtlige norske, svenske og danske blogger om barnløshet, pluss noen australske. Men da jeg endelig kom over din blogg var det en helt ny verden! Det var oppriktig deilig å lese om og kjenne seg igjen i ekte følelser. En befrielse! Så fra meg til deg: TAKK! Jeg håper du fortsetter å skrive om veien til barn, og deler de erfaringene du har.

  • Reply Bente 13. oktober 2017 at 11:36

    Ja, kan du ikke blogge oftere! Du hare jo mange kategorier, og det er fint å lese en blogg fra en som kan skrive!

  • Reply Sara 13. oktober 2017 at 12:24

    Hei Mina!

    Takk for besøket i Ingefærstudioet! Veldig hyggelig, veldig rørende.

  • Reply Ragnhild 13. oktober 2017 at 22:38

    Takk for at du traff meg midt i det som gjør mest vondt denne uka, takk for at du fikk meg til å ikke føle meg alene, og takk for at du minte meg på det som er bra❤️.

  • Reply Ida 14. oktober 2017 at 07:15

    Første gang jeg titter innom her, og må si meg enig i at jeg syns du skriver veldig godt! Tok meg selv i å bli grepet av ordene, forsvant inn i teksten. En god opplevelse!
    Da det som sagt er min første titt her, så har jeg ikke det beste grunnlaget for å uttale meg om hvilke tema du kan skrive om, men jeg syns alt du nevner på slutten hadde vært interessant lesing. Personlig syns jeg det er interessant med kulturforskjeller itillegg til det andre du nevner. Takk for en god start på dagen!

  • Reply Anette 14. oktober 2017 at 10:06

    For en gave å finne bloggen din en lørdagsmorgen!
    Gleder meg enormt til å høre deg på ingefær <3

  • Reply Linn 15. oktober 2017 at 16:24

    Takk for at du skriver og skriv gjerne oftere! Dette er den beste bloggen jeg har lest. Som prøverørsfrue er jeg veldig interessert i innleggene som omhandler assistert befruktning og tanker og følelser rundt det.
    Du nevnte det såvidt i et innlegg men det kunne vært interessant å høre dine tanker rundt fordeling av permisjon, kontantstøtte, ettåringer i barnehage og tilknytning og det å skulle gjøre karriere i småbarnstiden. Jeg var fast bestemt på lik fordeling, barnehage og full jobb fra ettårsalder men da jeg etter fire år med prøving endelig fikk mirakeljenta i armene orket jeg ikke tanken på å levere henne fra meg. Så nå har jeg tatt sluttpakke og skal ha henne hjemme til hun er to. Kontantstøtten er selvsagt et kjærkomment bidrag.

    Tusen takk igjen for at du deler og lykke til med neste runde! Min erfaring er at plutselig kan ting ordne seg, man må bare finne riktig løsning på problemet. Vi fant den i utlandet.

    • Reply Katarina 20. oktober 2017 at 14:46

      Helt enig.. det å bli mamma forandrer alt 🙂

  • Reply Tiril 16. oktober 2017 at 15:19

    – Assistert befruktning. Hjelp oss å holde oss unna diverse forum.
    – Bøker
    – Filmer
    – Om å være forfatter
    – Hverdag
    – Mat/oppskrifter

  • Reply OKTOBER – Mina Ghabel Lunde 23. oktober 2017 at 14:31

    […] hadde gledet meg sånn til å begynne å skrive litt hyppigere. Da jeg tidligere i oktober spurte dere om hva dere ville lese mer om, fikk jeg masse gode innspill i både kommentarfeltet, mail og […]

  • Leave a Reply