Veien til barn

«HAR DERE TENKT PÅ ADOPSJON?»

30. mars 2017

Det er et spørsmål jeg får overraskende ofte. Jeg regner med at jeg som ufrivillig barnløs ikke akkurat er alene om å få spørsmål og råd som, til tross for at de er velmente, kan gjøre meg ganske opprørt. Etter at jeg begynte å skrive om denne delen av livet vårt, har det naturligvis blitt mer av dette også. Det er en vanskelig balansegang, dette med å være åpen og dele. For samtidig som jeg har tatt et valg om å skrive om dette og har mine grunner til å mene at det er riktig for meg å gjøre det, så betyr det ikke at jeg til enhver tid har et brennende ønske om å snakke med hvem som helst om barnløshet. Idet man forteller folk at man prøver å bli gravid, blir det nemlig sånn at du ikke får lov til å være noe annet enn nettopp et menneske som prøver å bli gravid. Det er som det står skrevet i panna mi, det er alltid det første folk spør om og jeg svarer nærmest pliktskyldig på alt de måtte lure på.

Her om dagen var det noen som spurte «Men har dere snakket noe om alternativer, for eksempel adopsjon?» Jeg svarte blidt og vennlig, fortalte om hva vi har tenkt rundt det og at vi begge er positive, men at også den prosessen er tøff og så videre, men inni meg kokte det. Om vi har snakket noe om alternativer? Hva i all verden tror du?! At vi har prøvd å få barn i flere år, brukt alt vi har av penger, tid og energi, satt livet på vent og nedprioritert alt annet, og så har vi ikke snakket om hva hvis det likevel ikke går? Så har du de som forteller meg at jeg ikke bør spise ditt og spise mer av datt. «Pass på å få i deg nok juice/honning/nøtter/avokado, da, det skal visst være bra for fertiliteten!» Mens jeg smilende sier «Jøss, sier du det? Får prøve det da!» så tenker jeg inni meg at det er ganske vanvittig at noen får seg til å tro at honning og nøtter skal fikse det som utallige sprøyter og hormoner og medisinske hjelpemidler ikke har klart å fikse. Men jeg kan jo ikke klikke og rope ut det jeg tenker heller, for jeg føler at jeg har lagt opp til disse samtalene selv, ved å skrive om denne prosessen og dele våre utfordringer med hele Norge.

Nå håper jeg at jeg ikke har skremt dere bort fra å dele deres historier med meg, for jeg setter pris på hver og én! Både solskinnshistoriene og hjertesukkene. Det som ikke alltid er like velkomment er ubetenksomme innspill fra de som ikke har satt seg noe særlig inn i problemstillingen, men som graver i og anbefaler akkurat det som faller dem inn. De som mener godt, men som jeg skulle ønske tenkte seg litt mer om.

Så skal det også sies at det er ekstra ille å få sånne spørsmål og tips rett etter at et forsøk har gått skeis. Da er man på sitt mest følsomme og tåler ikke stort.

Ja, det er der jeg er nå. Vårt syvende forsøk gikk også i vasken. Ni dager etter at «to fine embryo» ble satt inn i meg, kom den hersens mensen. Av en eller annen grunn er nederlaget ekstra tøft å håndtere denne gangen. Der jeg tidligere har funnet trøst i at mange som har slitt like mye som oss til slutt har fått det til, kjenner jeg nå på en helt ny følelse av håpløshet. Hele syv ganger har vi gått gjennom denne forferdelige prosessen og ikke én gang har den resultert i graviditet. Til tross for at legene sier at ting ligger til rette for at vi skal få til dette om vi bare holder ut at det tar tid, har jeg akkurat nå store problemer med å se for meg at denne kroppen noensinne skal klare å bli svanger. Så nå skal vi bruke litt tid på å legge en plan for hva vi vil gjøre videre, og jeg håper inderlig at en slagplan vil gjøre at jeg klarer legge nok et smertefullt nederlag bak meg, og igjen greie å se fremover.

 

You Might Also Like

29 Comments

  • Reply Lm 30. mars 2017 at 17:56

    Synd det ikke satt denne gangen. Jeg er livredd for å oppleve det samme som deg, og har ingen trøsteord å komme med, for jeg kan ikke forestille meg hvordan det må oppleves. Men jeg kan virkelig skrive under på hvor vanvittig provoserende det er med en håndfull av disse velmenende rådene, spesielt «du må bare ikke stresse med det, så skjer det plutselig». Alle antar at sine egne versjoner og forutsetninger er det gjeldende. Og man blir ikke akkurat avslappet av sånne kommentarer… så ja, føler med deg der. Håper at du kan forsvinne litt i dine andre interesser en liten stund for å få et lite hvileskjær fra alt dette til dere finner ut hva dere vil gjøre videre. Du har skikkelig guts som deler dette med andre, og det er forfriskende å lese noe annet enn det som skrives i noen av foraene som finnes!

    • Reply Mina Ghabel Lunde 30. mars 2017 at 22:24

      Takk for fin kommentar! Det kan bli for mange gode råd ja, og det å stresse ned på kommando er ikke akkurat enkelt. Lykke til med prøvingen, håper det går raskt og smertefritt <3

      • Reply Lm 30. mars 2017 at 22:39

        Takk. 🙂 Håper jeg også på. ..

  • Reply Ea 30. mars 2017 at 20:17

    Kjære nydelige deg! Jeg kjenner meg godt igjen i å få disse tåpelige spørsmålene og velmende råd! I forhold til antall forsøk så stod jeg i fare for å slå Norges rekorden på 25 eller noe, slik føltes det i hvertfall! Det skjer når det skjer og til slutt fikk vi vår nydelige skatt! To år etterpå fikk vi en til som var hjemmelaget! Og da var det mange som hadde forklaringer på hvordan det kunne skje! Masse lykke til! Det skjer når det skjer!

    • Reply Mina Ghabel Lunde 30. mars 2017 at 22:29

      Tusen takk for gode ord og inspirerende historie! Alltid fint å høre om de etterhvert mange som har fått det til etter laaaang tids prøving. For de fleste får det jo til til slutt, og det kan være greit å huske på når det ser bekmørkt ut underveis <3

  • Reply Mari 31. mars 2017 at 08:35

    Har du hørt om klinikk Serum i Athen? De tester om man kan ha infeksjoner som ødelegger miljøet og hindrer egg i å feste seg. Før vårt femte uttak og innsett tok jeg en antibiotikakur etter å ha fått påvist ureaplasma. Da festet begge eggene seg! Ett av dem utviklet seg til termin og jeg har nå en gutt på seks uker. Hadde før dette kun fått tilbakeført toppkvalitetsembryo. Jeg var i utgangspunktet noe skeptisk, men jeg kom til et punkt der kroppen var så r..kjørt av alle medisinene og hodet så slitent at jeg tenkte hvorfor ikke. Og nå tror jeg faktisk ikke at jeh hadde vært mamma hvis jeg ikke hadde tatt testen og gjennomført kuren.

    • Reply Marit 4. april 2017 at 09:35

      Hei! Måtte dere dra ned dit for å bli undersøkt, eller var det mulig å få hjelp via nett/sende i post og lignende? 🙂

      • Reply Mari 5. april 2017 at 21:39

        Sendte via post, slipper heldigvis å møte opp! Man samler prøve under menstruasjon og sender nedover. På hjemmesiden deres har de nøye beskrevet fremgangsmåte!

    • Reply Mina Ghabel Lunde 5. april 2017 at 00:08

      Ikke hørt om den klinikken, men vi har vært gjennom det samme i Teheran! Var ganske utrolig å oppdage at det var infeksjoner i systemet som legene her i Norge ikke engang hadde vurdert å undersøke engang. For vår del hjalp ikke antibiotikakuren på resultatet av de påfølgende ivf-forsøkene, men hadde faktisk en klar positiv effekt på endometriosen i en tid på ca et halvt år etterpå. Men du, så fantastisk at dere lyktes! Gratulerer så mye med den lille velkomne <3

  • Reply Anna S 31. mars 2017 at 19:54

    Hei! Ville bare si tusen, tusen takk for at du skriver om dette! Driver ikke med ivf selv men har hatt 3 spontanaborter og kjenner meg veldig igjen i de følelsene du beskriver. Kan godt hende jeg må igang selv etter hvert…
    Det er altfor lite snakk om dette i norsk offentlighet, særlig med tanke på hvor utrolig mange dette er aktuelt for.

    Ufattelig mange ubetenksomme idioter der ute som velmenende skal «tipse» om adopsjon etc. En venninne sa «jeg er glad i ALLE barn jeg, jeg kunne godt ha adoptert». Men hun har jo to biologiske egne barn fra før av, da er det jo så lett å si…

    Utrolig kjipt at det ikke gikk for dere denne gangen, krysser fingrene for dere! ☺ neste gang går det!🤞🏼

    • Reply Mina Ghabel Lunde 5. april 2017 at 00:12

      Tusen takk selv for at du leser og forteller meg at du setter pris på at jeg skriver <3

      Ja, det er ganske utmattende med sånne kommentarer. Ikke minst fordi adopsjon er en minst like krevende prosess.

      Håper du har hatt din siste spontanabort og at du slipper ivf-dritten! Lykke til!

  • Reply LilleMa 31. mars 2017 at 20:47

    Her er en fin historie til. Om kusina mi, som prøvde i hele 12 år med mange forsøk (jeg vet ikke nøyaktig hvor mange), før de ga opp og satte seg i adopsjonskø og kjøpte seg hund. Etter fire år ankom de Gardermoen med en liten tass, og måneden etter ble hun gravid – helt på egenhånd, og måtte starte på prevensjon for første hans i sitt voksne liv som nesten førtiåring 😅

    • Reply Mina Ghabel Lunde 5. april 2017 at 00:13

      Det var solskinnshistorien sin, det! Full pott! <3

  • Reply Ivfetter40 2. april 2017 at 12:23

    Hei
    Jeg har hørt mange av de samme kommentarene som deg. Jeg har 2 voksne barn fra før men fant en ny mann etter fylte 40. Og han hadde ikke barn. Jeg hadde sagt klart i fra at jeg var ferdig ned barn, men ble gravid med en gang. Jeg fikk panikk og fjernet det. Jeg så hvor knekt han ble og etter en stund så sa jeg at, OK vi prøver…men mistet hver gang. Var i Danmark 4 forsøk med egne egg uten resultat. Dro til Riga for eggdonasjon, men det ble abort i uke 8. Så gikk veien til Barcelona og ny donor. Ble gravid men mistet i uke 16. Jeg har nå vært gravid 7 ganger på 2 1/2 år 🙁 vi har gitt oss selv dette året pga min alder (46) for å klare det helt frem. Nytt forsøk med ny donor i starten av mai….så det er mange som kjemper samme kampen 🙁 og jeg får mange gode råd men jeg orker ikke provoseres lenger, jeg tenker at folk er så jævlig uvitende….bare å ikke tenke på det…yeah right…:(
    Tenker jo ikke på noe annet…
    Hvis du har lyst, gå inn på bloggen min Ivfetter40.blogg..no
    Der kan du lese om vår kamp for å bli foreldre sent i livet.
    Håper dere klarer det til slutt. <3
    Stor klem <3

    • Reply Mina Ghabel Lunde 5. april 2017 at 00:14

      Tusen takk og lykke til du også! <3

  • Reply Karin 3. april 2017 at 07:47

    Kjenner meg så igjen! Prøvde i mange år vi også. Endre opp med seks forsøk før vi til slutt gav opp! Fortsatt den dag idag provoserer det meg med alle disse solskinnshistorier folk skulle fortelle. «Du må bare slappe av», » det sitter i hodet ditt vettu», «den dagen dere slutter og prøve da går det helt sikkert». Idag har jeg mest lyst til og si IN YOUR FACE det har fortatt ikke funket! For de fortalte meg på en måte ar det var min feil! Og det var jo allerede den følelsen man satt med hver gang det ikke gikk! At det er min kropp som mislyktes! Alt gikk jo fint under hele behandlingen men det ville ikke feste seg!
    Vi gav opp! Orket rett og slett ikke lenger! Ett år etter vi gav opp fikk vi vår nydelig datter:) Hun var fire år når hun kommer til oss. 2 1/2 år senere kom vår lille sønn på kun 6 uker😍. Idag er jeg evig takknemlig for at jeg ikke ble gravid. Og har opplevd den rare fødselen av at ikke lenger ønske det!
    Men med det sagt, er ikke det ment at alle skal gå vår vei! Alle er vi forskjellige og for de fleste går det jo til slutt. Det hadde kanskje gått for oss også hvis vi ikke hadde gitt opp! Men vet akkurat følelsen du sitter med nå! Det er en helt ubeskrivelig følelse!
    Krysser mine fingrer for at dere klarer og plukke opp bitene og enda en gang få samlet de håpet vi alle trenger! En dag sitter dere nok der med en liten tass og faktiske tenker at det var verdt alt strevet! Selv om den følelsen er laaaangt unna nå! Har man ikke gått igjennom det selv , kan man aldri forstå hvor tungt og vanskelig det er 🙁

  • Reply Mina Ghabel Lunde 5. april 2017 at 00:22

    Jeg skjønner så godt hva du mener med at du er glad for at du ikke ble gravid, for da hadde du jo mest sannsynlig ikke hatt dine to skatter nå! Det er nok vanskelig for noen å forstå, men så rart enn det nok kan høres ut for mange, sitter jeg med en lignende følelse når jeg tenker tilbake på vårt første år på ivf-kjøret. For da vårt tredje forsøk mislyktes, hentet vi hjem verdens nydeligste lille skatt av en hund. Hun er det fineste vi har og jeg ville aldri vært henne foruten. Og hadde vi lyktes den gangen, hadde vi aldri fått henne.

    Jeg håper også at vi en dag lykkes med å bli foreldre en dag, og jeg vet at vi kommer til å være like lykkelige uansett hvordan barnet har kommet til oss <3

  • Reply En som venter selv 5. april 2017 at 09:38

    Takk for at du deler! Det er så fint og veldig god støtte – misforstå meg rett – å høre at følelsene og opplevelsene er lik hos andre som er i samme ufrivillig-barnløs-båt! Dette er beintøft å gjennomgå!
    Dere blir foreldre en dag! Og jeg tenker det samme som deg; at lykken blir komplett uansett hvordan barnet kommer!

    Deler en link til deg, og andre som venter og venter!
    http://barrentobeautiful.com/2016/09/21/why-god-took-so-long-to-give-me-a-baby/

    <3 Hold ut! Masse lykke til!

    • Reply Mina Ghabel Lunde 7. april 2017 at 22:25

      Takk for at du leser! Jeg blir så glad for hver eneste av dere som forteller at det gjør godt å lese det jeg skriver. Det er klart vi finner trøst i at det er flere som har det som oss. Håper du holder motet oppe og at du også blir en lykkelig mamma om ikke så altfor lenge <3

  • Reply Fortsatt håp 7. april 2017 at 18:51

    Så flott at du skriver om dette temaet og andre temaer rundt det å være ufrivillig barnløs. Jeg er også fryktelig lei velmenende tips og råd fra alle hold. Har mistet 6 ganger og får stadig spørsmål om det ikke bare er å gjøre ditt eller datt så ordner det seg? Akkurat som om man ikke har prøvd «alt»! Jobber innenfor helse og noen ganger har jeg lyst til å skrike ut og spørre om de har glemt hva jeg jobber med og at jeg har vært oppdatert innenfor dette feltet FØR jeg startet å prøve selv. Andre ganger klarer jeg å tenke at det er pga uvitenhet folk mener så mye. Det er spesielt vanskelig å takle når man akkurat har mistet eller når man er midt i prøvingen og ingenting skjer.
    Takk for at du har denne bloggen og tar opp temaer som alle vi prøvere har vært borti. Det er en trøst å vite at man er flere.
    Lykke til med veien videre!

    • Reply Mina Ghabel Lunde 7. april 2017 at 22:27

      Det må være ekstra irriterende med alle tipsene når du selv har helse som fag, kan jeg tenke meg! Og jeg er helt enig i at toleransen for meninger og spørsmål er ekstra lav når man har en av disse evinnelige nedturene. Seks spontanborter høres vanvittig tungt ut. Jeg håper du har hatt din siste nå <3 Og tusen takk for at du leser og gir så fin tilbakemelding!

  • Reply Linn 18. april 2017 at 00:12

    Ikke gi deg, vi skal begge i mål!!!

    Kom over bloggen for bare noen uker siden, og du er ikke alene. Bor et steinkast unna dere, og selv har 9 negative forsøk uten en eneste positiv test… Samme problemstilling, vil ikke feste seg. Heller ingen snarveier ned egg på frys, så spray-sprøyter og uttak hver gang. Jeg holder ut litt til, drømmen er så mye større enn all ubehaget, så biter tennene sammen en runde til… kanskje to. Vet altfor godt hvordan du har det ❤

    • Reply Mina Ghabel Lunde 19. april 2017 at 18:25

      Nei, disse greiene er ikke for pyser! På den ene siden frister det å si «fuck it» og legge vekk hele greia, men samtidig er det som du sier verdt alt sammen hvis det går. Håper det tiende forsøket går veien! Klem til deg, et steinkast borti der <3

  • Reply Henriette 19. april 2017 at 16:02

    Jeg har flere venninner og kollegaer som har slitt med å bli gravide av ulike årsaker, og flere ganger har jeg vært vitne til at folk har slengt ut det ene og andre absurde rådet eller spørsmål om adopsjon – som om det skulle være snakk om å kjøpe en katt. I tillegg har du dem som kommer med kommentarer som «det er maaaange fordeler ved å ikke ha barn – tenk så mye frihet det gir». Det jeg har bitt meg merke i, er at disse tankeløse kommentarene og spørsmålene nærmest konsekvent kommer fra folk som selv har både ett og to og tre barn. Og DET, det er muligens det mest provoserende.

    Jeg er selv så heldig at jeg har to små døtre, og nettopp fordi jeg vet hvilken velsignelse det er å være mamma, er jeg den første til å forstå at andre har ønske om å oppleve det å bli foreldre. Er det noen jeg heier ekstra mye på, så er det dere som møter på utfordringer ved å bli gravide.

    Har lest flere av innleggene dine nå – sterk kost! Jeg krysser fingrene for at dere lykkes med foreldredrømmen til slutt. Og som jeg skrev innledningsvis, kjenner jeg flere med liknende utfordringer som du selv har. For noen av dem har veien vært lang, men det har blitt både en og to babyer på dem alle. Deres tur kommer – med all respekt for at veien dit oppleves beintøff.

  • Reply Mina Ghabel Lunde 19. april 2017 at 18:31

    Enig med deg. Tusen takk for oppløftende ord <3

  • Reply Ollie73 21. april 2017 at 11:07

    Takk for at du deler, det er tungt og vanskelig i ivf land! Jeg og min kjære var der selv og kasta inn håndkleet etter 5 mislykkede runder.
    Gjorde ett forsøk hos Maigaard uten nedregulering og fikk 3 embryo vi kunne sette inn, turte bare sette inn ett ( dette var andre forsøk, hadde blitt kasta ut av Riksen etter 1 forsøk på nedregulering der det bare var 2 egg og det ble ikke noe embryo å sette inn, Riksen anbefalte da eggdonasjon i utlandet til oss, jeg syns det var arrogant av dem etter å ha ventet ett år i kø på deres hjelp)
    Vi syns det var litt langt å dra til Maigaard igjen og forsøkte Fertilitetsenteret på de resterende, fikk naturlig syklus på siste forsøk der, og vil anbefale det! Selv om det ikke ble klaff for oss er det jo mye bedre å slippe så mye hormoner! I Japan har de endel gode resultater med naturlig syklus. Ok, ville bare si at jeg heier på dere, hold ut!

    • Reply Mina Ghabel Lunde 10. mai 2017 at 23:53

      Tusen takk! Har hørt omtrent identisk historie fra Riksen (og at Maigaard var meget bedre), så du er tydeligvis ikke alene om å ha opplevd dem som arrogante. Naturlig syklus er definitivt verdt et forsøk for oss som ikke får ut så mange egg uansett, så det ligger i våre planer fremover. Krysser fingrene for at det snart går veien. Klem til deg <3

  • Reply ivf-mamma 10. mai 2017 at 10:11

    Av mange grunner, men hovedsaklig av de du skriver over her, så valgte vi å ikke fortelle om forsøkene til en sjel (bortsett fra min beste venninne). Det angrer jeg på – jeg ser i etterkant at det hadde vært mye bedre å være åpen i prosessen og heller ta eventuelle dustekommentarer som «har dere tenkt på adopsjon» og «bare slapp av så ordner det seg – når du er så anspent og stresset så er det jo ikke rart embryoet ikke vil feste seg». Det var tungt å gå gjennom alt uten å ha noen særlige å lette seg til. Du skriver så godt at jeg lett setter meg tilbake i situasjonen. Hold ut! Ha tro på statistikken – det ordner seg for de aller aller fleste!
    PS! ang bakterier i livmor. Jeg vet at når det gjelder inseminering av dyr (her er det jo penger inne i bildet, så her er forskningen virkelig med på notene) så brukes det en skylling av livmor med sterilt saltvann (Ringer) samtidig med antibiotika. Og en annen ting – er du sjekket for hypothyreose? Be evt om blodprøve for HSE, T3 og T4.

    • Reply Mina Ghabel Lunde 10. mai 2017 at 23:57

      Takk for gode ord! Jeg har blitt skylt med saltvann og fått en heftig antibiotikakur (i Teheran) som i flere måneder gjorde underverker for endometriosen, men dessverre ingen graviditet. I Teheran fikk jeg også påvist lavt stoffskifte (noe de ikke tok seg bryet med å sjekke her) og går i dag på medisiner. Selv om vi ikke har lyktes med graviditet, har det å få stoffskiftet i orden, endret livet totalt. Vanvittig at man kan gå med det i flere år uten at noen oppdager det.

    Leave a Reply